shibasu

Denne helga blir det drikking! Endelig!
Min bestevenninne visste visst nøyaktig hva jeg tenkte på i går ettersom hun plutselig inviterte meg på en sammenkomst, hvor det da også er garantert at jeg faktisk kan være over natta så jeg slipper å tenke på sjåfør og alt mulig sånt. Og etter forrige helg så skal det bli godt å faktisk få en helg som er mer vanlig for meg, hvor jeg slipper å uroe meg og irritere meg for alt som finnes.

Så... Det eneste jeg håper på nå er at jeg faktisk får lurt med meg ei veldig spesiell dame. Får jeg til det så er helga komplett!

Det er faktisk helt herlig å være meg for tiden, selv om jeg aldri ser ut til å komme meg noe vei i jobbsøkinga.

Men det ordner seg!

Det er ironisk hvordan årene forandrer seg. Halloween for meg har så og si alltid vært en kjedelig affære, hvor ingenting har skjedd. Utenom i fjor. Det var den beste Halloween jeg noensinne har vært med på. Det var mye som skjedde, og den ultimate bonusen var jo at jeg fikk meg kjæreste den dagen. Det var i fjor.

Halloween i år har vært et mareritt fra ende til annen. For å være helt ærlig, jeg er glad for at den snart er ferdig. Dette helvetet har rett og slett bare gjort meg frustrert og lei meg. Ikke bare ble det rot på hvor jeg skulle, hva jeg skulle og hvem jeg skulle møte, som bare ebbet ut i ingenting. Det har faktisk vært en eneste stor kamp for å bli hørt!

Ingen har tatt seg tid til å høre på hva jeg vil, og ingen har brydd seg om hva jeg mener. Det er ihvertfall det inntrykket jeg sitter igjen med. Og det er så forbanna synd, for etter forrige års Halloween så gleda jeg meg faktisk til dette årets feiring!

Håper bare at dette ikke gjentar seg til neste år...

Ny dag, nye muligheter.

Ihvertfall jobbmessig. Har i dag fortsatt det evige jobbsøkermaset og endt opp med å søke på en del jobber. Så da har jeg en god del søknader ute og går. Får bare håpe at minst én av dem faktisk viser interesse.

Vil jo fortsatt flytte for meg selv, eventuelt med en venn/venninne, og da er jo liksom en jobb et veldig godt utgangspunkt! Å kunne ha en fast inntekt, å kunne kjøpe noe jeg virkelig vil ha framfor å stå og snakke om det som jeg så ofte gjør. Kanskje jeg tilogmed kan legge til flere bøker i boksamlinga mi.
Men ja. Jobb. Er visst ikke så lett som folk skal ha det til. Spesielt de som er godt oppi årene ser ut til å tro at det bare er å gå til en sjef, gjøre noe klovnerier og bli ansatt. Det var kanskje sånn det var for 20-30 år siden men det er ihvertfall ikke sånn det er nå! Lurer veldig på hvor de mistet grepet om jobbvirkeligheten...

Men jeg holder meg fortsatt positiv. En dag så må det da være mulig å faktisk kunne flytte for seg selv! Selv for en som meg!

Det er jo så herlig å nesten bli tvangsfora av venner...

I dag var det jobbmesse i Lillestrøm som jeg så klart måtte få med meg. Selv om det ble litt vel mye rot på veien til dit. Først trodde jeg at jeg forsov meg når jeg ikke våkna av alarmen og ikke greide å stå opp før klokka var rundt 1. Heldigvis kom jeg på at jobbmessa skulle holde på til langt utpå ettermiddagen, og det at ingen hadde ringt og mast på hvor jeg var fikk meg også til å tenke på at de jeg skulle møte der enda ikke hadde kommet.

Så var det det med CV'en da. Har jo ikke noen fungerende printer her, eller det er ikke blekk på den, så tenkte jeg skulle være smart og sende CV'en på mail for så å printe den ut på Nav i Lillestrøm. Det var visst enklere sagt enn gjort det og. Brukte lang tid på å finne en parkeringsplass (har man ikke penger så må man prioritere annerledes) og når jeg endelig fant en plass så var kjappeste vei til City stengt så jeg måtte gå hele veien rundt. Og når jeg endelig kom bort til City så viste det seg at Nav så klart hadde flytta til bak stasjonen, noe som rett og slett medførte at jeg ikke gadd mer av det tullet av ren frustrasjon..
Heldigvis hadde jeg med meg min kjære venninne som gjorde at jeg ikke så helt svart på situasjonen...

Etter en stund med litt fundering og småprating gikk vi til Burger King og møtte ei anna god venninne som da kunne fortelle at de på messa faktisk anbefalte folk å komme litt senere ettersom det var meterlange køer og stappfulle lokaler. Sånn går det når man legger ei sånn messe på Kulturhuset... Har de ikke fått med seg hvor mange det er som går arbeidsledige og er desperate etter folk? Eller hvor mange det er som jobber på steder de ikke trives og vil finne noe nytt som forhåpentligvis er bedre?
Vi satt ihvertfall inne på Burger King en stund og prata til jentene kom fram til at de ville ha noe mat. Og ettersom jeg måtte si at jeg ikke hadde spist noe i dag så ble så klart jeg også prakka på en burger... Er ikke det at jeg klager på det, jeg er bare veldig dårlig til å ta imot ting fra andre. Har alltid vært veldig mye flinkere til å gi enn å få.
Men jeg måtte kjapt innse at jeg ikke kunne snakke meg ut av maten så da ble det til at jeg fikk en burger likevel. Tusen takk for det forresten!
Tror jeg må bli flinkere til å også få ting...

Etter maten (og enda mer snakk) traska vi bortover til messa og ble stående i kø en god stund før vi endelig kom inn. Når vi endelig kom inn ble vi møtt av en horde med folk gående rundt i et lokale som var altfor lite til å ta imot så mange besøkende! Men vi kom oss da helskinna igjennom folkemengden og rundt de forskjellige standene som sto rundt i lokalet (selv om en av venninnene måtte dra ganske tidlig) så jeg er vel så og si fornøyd. Altså, det var veldig lite der som egentlig frista. Det aller meste var innenfor den aller vanligste ungdomsjobben, telefonsalg.
Veldig kjedelig... Jobba med det én gang før, aldri igjen. Må da være grenser på hvor mye dritt man skal høre i løpet av en arbeidsdag, og når det gjentas dag etter dag, uke etter uke, blir man drittlei veldig kjapt.

Nuvel. Satser ihvertfall på at en av jobbene som var på jobbmessa er aktuell for meg, og at sjefene der faktisk tørr å satse på en som ...ikke akkurat er som alle andre, kan man vel trygt si. Men det får tiden vise.
Krysser ihvertfall fingrene!

Tror denne dagen er plent nødt til å være den lengste dagen jeg har hatt på lenge. Nå har vel det mest med at jeg ikke har sovet siden i går, men det får nå være...

Nuvel. Har stort sett brukt de siste par ukene på å bli frisk, ettersom jeg har gått og brygget på noe i evigheter. Det er faktisk litt irriterende fordi man blir så fordømt slapp av det. Ikke orker man å møte folk, ikke orker man å gjøre noe. Man bare ligger der og håper på at dagen skal bli over fort...

På lørdag derimot merka jeg at jeg var litt piggere enn jeg hadde vært de siste par ukene, og det gikk faktisk veldig fort til jeg kom tilbake til den vanlige meg igjen. Som da tydeligvis er litt hyperaktiv og veldig, veldig pratsom!

OK! Dette blir vel et langt innlegg tror jeg. Så får bare ta utgangspunkt i dagen i dag, ettersom det var det som var idéen når jeg starta på det.

Selv om dagen egentlig starta i går... Nei, nå må jeg skjerpe meg! I dag! Får starte tidlig, sånn rundt 7-tida i dag. For da ble jeg nemlig oppringt av en kompis som lurte på om jeg kunne kjøre han til sykehuset, for en rutinesjekk han hadde. Og ettersom han ikke visste hvor lenge det kom til å vare så tok han med seg en DS som jeg kunne sitte og leke meg på, med to spill. Det viste seg at jeg ikke trengte den... Legetimen tok ca. en time, så jeg hadde vel egentlig god til å sitte og leke, men det var faktisk så lang tid jeg brukte på å lese ferdig gårsdagens VG med sportsbilaget. Ironisk nok hadde de ikke dagens...

Etter det så ville han ha kjørebrus så vi tok turen til Roma Brusfabrikk i Lillestrøm, av to grunner. Den ene var at det var mange år siden jeg sist var der, og det andre var at han aldri hadde smakt Romasaften! Hvem er det som bor på Romerike og aldri har smakt den..? Han fikk ihvertfall smake på begge typene og fant veldig fort ut at han skulle begynne å hamstre Romasaft. Så god var den visst. Han likte tilogmed 50/50 blandinga som jeg anbefalte til han. Altså, et halvt glass ferdig blanda bringebærsaft og resten ferdig blanda appelsinsaft. Blandinga høres ikke noe særlig god ut, men tro meg! Det er den!

Et par brus rikere og en femtilapp fattigere dro vi videre til den gamle skolen vår for å snakke med våre lærere. Som var veldig glad for å få besøk av to stk. gærninger som alltid grep sjansen til å slenge ut en kommentar når den bød seg. Var faktisk veldig koselig å møte de igjen og vi hadde noen gode samtaler før vi dro videre til Mc'ern på Berger fordi kompisen min skulle ha mat. Greit nok, maten ble bestilt og han ble losjet hjem før jeg endelig kunne dra hjem og lade mobilen som ironisk nok hadde dødd i løpet av turen...

Vel hjemme igjen så grep jeg første og beste mulighet til å ringe ei venninne jeg er veldig glad i og prøve å lokke henne ut. Kan vel si at det ble med forsøket. Men jeg kommer ikke til å gi opp med å prøve å lokke henne ut. En gang må jeg jo lykkes!

Etter det, derimot, har dagen gått veldig trått. Det føles ut til at jeg har vært hjemme nå i et parogtjue timer når jeg faktisk ikke har vært hjemme i mer enn 6 timer. Ja, det er ille det og når jeg faktisk er vant til å være på farta men man har sånne dager og.

Resten av dagen har egentlig gått med på musikk, MSN og finne ut av hva man skal gjøre for å få tida til å gå. Jeg har enda ikke funnet det ut... Kan ikke dusje eller barbere meg heller, for det har jeg alt gjort. Spill frister heller ikke, for jeg er egentlig altfor trøtt til å greie å konsentrere meg skikkelig. Så det har blitt med munndiaréen jeg har hatt i omtrent hele dag.

Og det var vel det.. Nå har jeg ihvertfall fått rabla fra meg nok, og det var vel på tide at jeg faktisk skrev et nytt innlegg her siden det siste innlegget visstnok er datert helt tilbake til 29. august!

På torsdag er det jobbmesse på Kulturhuset i Lillestrøm kl. 14:00! Der kommer jeg til å befinne meg, sammen med noen gode venninner! Må bare huske på å printe ut en god del CV'er jeg kan levere i de forskjellige standene så jeg kanskje kan få meg en jobb før vi går inn i år 2011.

Og nå skal jeg fortsette å snakke med min utrolig gode venninne som jeg er så altfor glad i <3

Talast! En gang!

Ja, så er det søndag igjen. Den kjedeligste dagen i uka. Den dagen det skjer absolutt ingenting, og den dagen det virker som om alle har gravd seg ned i bakken og venter på mandagen.
Det eneste som faktisk skjer på søndag er faktisk fotballkamper.
Men jeg vil uansett ikke ha en sånn dag, hvor det eneste som er verdt å se frem til er fotball.

Da hadde det faktisk vært bedre om et eller annet storsenter hadde vært åpen (Oslo er ekskludert) så man ihvertfall kunne dra ut og studere mennesker. For det er faktisk ganske morsomt, så fremt man interesserer seg for det.
Det er faktisk gøy å se hvordan andre mennesker er, om de er stressa, glade, sure osv. osv.. Omtrent alle som er på et senter er jo der for en grunn, og for den grunnen presterer de faktisk å stresse, uansett hvor lenge det er igjen før senteret stenger.

Og de få som faktisk evner å ikke stresse ser ut til å kose seg, enten det er med mat eller med hverandre. For det dummeste man faktisk egentlig kan gjøre er jo å dra alene, da har man jo tross alt ingen å dele gledene med.

Møter man på ungdommer relativt spredt så kan du nesten banne på at de kommer til å samle seg i en eller to, kanskje til og med tre gjenger, som egentlig ikke gjør noe særlig annet enn å gå rundt og ha det gøy. Men det er jo det som faktisk er sjarmen. Man kan ha det gøy uten å måtte gå innom hver eneste butikk og bli loppa for det som er av penger!

Men det har man vel mandag-lørdag på. Er jo farlig å ha en helt vanlig søndag, som det er i resten av Europa, stort sett. Hvor det faktisk er mulig å finne på noe uten å måtte møtes på en benk på Statoil eller å måtte dra hjem til noen. Hvor man faktisk kunne møtt venner på en café, for eksempel.

Stort sett har denne dagen for min del gått med på venting. På to ting egentlig. Det ene på at dagen skal bli ferdig, så alt går tilbake til det normale, og det andre på at ei venninne av meg faktisk er ferdig med middag. For den har hun hatt nå i mange timer allerede.
Men det er vel for farlig å si at man ikke vil møte noen på en søndag, så da kommer man vel opp med at man skal ha for eksempel middag i en hel dag bare for å slippe unna... :)

Det er egentlig en smule ironisk å se hvordan livet går fremover selv om man ikke vil.
Har nettopp blitt 23 år, selv om jeg egentlig ville være 22 litt til, men nå får jeg vel bare gjøre det beste ut av det. Har tross alt fortsatt noen planer jeg gjerne vil realisere, samt at det blir enda mer trått med tid til å kunne stifte familie før jeg blir 30. Nå er det bare 7 år igjen... :)

Noen av planene er ihvertfall å for én gangs skyld flytte ned igjen til Lillestrøm, samt komme meg over til London så jeg kan skryte av at jeg ihvertfall har sett én PL-kamp, samt å kunne brødfø meg selv på egen hånd. Ikke være avhengig av bilen i like stor grad som jeg har vært nå de siste årene.

En fotballweekend til London koster faktisk ikke allverden hvis man ser på helheten, så den drømmen kommer jeg ihvertfall til å få realisert. Forhåpentligvis innen jeg fyller 25. Må forresten få lov til å være så egoistisk og si at det er min største drøm akkurat nå.

Min nest største drøm, som er tett oppunder min største, er å kunne stifte familie. Å finne meg ei kjæreste som orker å holde ut med meg og som faktisk kan akseptere meg for den jeg er. Og da, så klart, å få unge med den kjæresten. Hehe.
Ingenting hadde faktisk gjort meg stoltere...

Men så klart, det aller enkleste er å flytte ned til Lillestrøm. Det er bare en hake. Jeg nekter å bo for meg selv, så da må jeg finne noen som seriøst vil flytte med meg. For øyeblikket har jeg en, men jeg frykter at leia i Lillestrøm kan bli litt vel høy, selv med to i fast jobb.
Det jeg evt. kunne ha gjort er å spare opp en god del penger som forsikring, i tilfelle vi havner i en dårlig periode økonomisk. Det faktisk veldig smart, men spørsmålet er jo om det lar seg gjøre...

I det siste har det visst blitt flere og flere lange dagsturer som stort sett har gått veldig greit, utenom i dag. Ikke at det har skjedd meg eller noen av de jeg har kjørt noe, men det er jo uansett ikke så koselig å plutselig ende opp i kilometerlange køer fordi to biler har frontkollidert.

Men. Her er det egentlig noe jeg alltid har lurt på. Er det typisk norsk å stoppe bilen og gå ut for å prøve å se hva som har skjedd? Vi var flere som rett og slett bare stoppa bilen når vi endte opp i køen og gikk ut. Først og fremst for å finne ut om det var noen litt lenger framme i køen som visste hva som hadde skjedd, men det var jo litt artig å slå av en prat med vilt fremmede folk og da.
Så klart var det jo ingen som visste hva som hadde skjedd så da var det fram med mobilen alle mann og ringe rundt for å høre. Lene var iallefall grei nok til å gå inn på VG for meg og kunne da fortelle om ulykka som da hadde skjedd nesten to timer før vi hadde kommet dit. Litt sprøtt egentlig å tenke på, da jeg passerte det stedet bare en time før ulykka igjen..

Nuvel. Vi kom oss da ihvertfall helskinna tilbake igjen og ingen skade ble påført hverken oss eller de bilene som var rundt oss.

Og i morgen skal jeg visstnok på dagstur til Risør, det kan jo bli gøy. Eller slitsomt. Alt ettersom. Hadde håpet at jeg faktisk kunne slappe av der i noen dager, men neida! Her er det dagsturer for alle penga!
Så nå misunner jeg faktisk alle som kan dra til steder for å være der. Er jo ikke mye man får sett når man så vidt får stoppa på stedet bare for å vende nesa hjem igjen...
Men nå elsker jeg langturer da, så skal egentlig ikke klage på det heller.

Bare håper at Tusenfryd-turen på fredag blir av den litt mer rolige sorten, om den blir noe av. Det er ihvertfall ikke så langt å kjøre dit så der går det faktisk an å kose seg i flere timer.

To uker har gått siden faren min dro til Brasil, og nå er han visst jaggu tilbake.
Har ikke skjedd så altfor mye i løpet av de ukene jeg faktisk bodde alene men er uansett godt å ha han tilbake! Det ble liksom litt rart å greie seg helt på egen hånd, uten at han faktisk var i nærheten.

Men men. På de to ukene så skjedde det ikke så altfor mye, som jeg allerede har nevnt. Det ble da noen fester, sju for å være eksakt, hvorav fem var i løpet av den siste uka.
Og det ble noen dager med volleyballspilling, de gangene været faktisk tillot det. Samt at jeg har vært med folk jeg vanligvis ikke pleide å være med, men det er jo bare positivt!

Ja.. Lillebroren min var også hos meg men han stakk jo så klart av etter en uke. Vet ikke om det var fordi han ikke likte livsstilen min eller om det var noe annet, og det får jeg vel sannsynligvis aldri vite heller. Men men.. Det ble uansett feil, for meg, å få besøk av noen som nesten aldri gadd å bli med ut, all den tid jeg alltid er ute.

Var jo også ute i går kveld/natt til i dag mens det tordna og lyna som verst. Det er noe som alltid har fascinert meg, så jeg var faktisk strålende fornøyd med at jeg valgte å fortsatt være ute etter at de jeg møtte i Lillestrøm dro hjem! Ble også bombardert med meldinger av venner som ikke likte tordenværet og jeg tror ikke helt de likte svarene jeg sendte tilbake heller. Men som sagt, tordenvær fascinerer meg. Spesielt når det er mørkt ute og man virkelig kan se lynet slå ned!
Det var ei venninne spesielt som ikke likte det da, så hun ringte meg mens jeg var ute og lurte på om jeg kunne være hos henne mens uværet holdt på. Syns det bare var koselig jeg :)
Og nå har jeg spurt samme venninne om hun vil være med og bowle en dag, så får se hvordan det går da. Hehe.

Spilte bowling med faren min i dag og, vi spilte faktisk fem serier. Så klart slo han meg i alle seriene bortsett fra den første hvor vi begge fikk 139 poeng, men alt i alt er jeg sånn nogenlunde fornøyd med seriene. Spesielt den nest siste som jeg faktisk fikk 152 på. Han måtte jo så klart slå meg der og, men jeg nærmer meg ihvertfall! Fortsettes denne gode trenden så tror jeg faktisk virkelig at jeg kan slå han innen kort tid! Var nærme flere ganger i dag.
Ja, målet mitt er å slå han totalt. Det har det vært helt siden han fikk meg til å bowle når jeg var liten.
Hadde jeg ikke satt meg det målet så hadde jeg heller ikke hatt noe å strekke meg etter og da tror jeg faktisk jeg hadde gitt opp spillet for ganske mange år siden...
Må alltid ha et mål for å kunne motivere meg ordentlig, og lære meg spillet å kjenne.

Nå har jeg faktisk bursdag om ikke så altfor lenge og, men antar det ikke blir så store feiringa. Vet det er noen som vil ha meg med på danskebåten rett før, men det frister liksom ikke lenger. Hadde det vært Kiel-ferga derimot...

Dette er noe jeg har hatt lyst til å skrive om lenge, men som jeg ikke har fått skrive grunnet problemer med nettet.

Sjalusi

Noe som er lett å irritere seg på og ikke fullt så lett å kontrollere. Jeg har hørt mange grunner for hvorfor man er sjalu, men jeg heller alltid tilslutt på min egen konklusjon skyldes i veldig stor grad av manglende tillit til motparten. Hva er vitsen med å være sjalu på noen fordi de er med venner? De skal jo liksom ikke overfalle motparten og kysse og kline og det som verre er. De skal tross alt bare ha det gøy!
Jeg kjøper mer forklaringa på at man er sjalu på eksen fordi h*n kan være en potensiell trussel, men (igjen) er du sammen med noen så må du jaggu stole nok på vedkommende til å ikke tro det verste hver gang du ser vedkommende sammen med en eks.
Greier du ikke det så er mine ord rett og slett så krasse som at da har du ingen grunn til å være sammen med akkurat denne personen.

Et forhold baseres på følelser og kjemi, men et langvarig forhold baseres i hovedvekt på tillit. Evnen til å kunne fortelle kjæresten ting man kan slite med, både fysisk og psykisk, evnen til å kunne la kjæresten ha det gøy uten deg og evnen til å kunne la kjæresten omgås med andre og fortsatt vite at det er deg kjæresten vil ha. Det er tillit. Uten tillit så er det heller ikke noe særlig sunt forhold syns nå jeg.

Men nå skal jeg være litt grei og. Det er helt klart lov å bli litt sjalu, det er lov å kjenne at det stikker i hjertet når du får vite at kjæresten har vært med noen du ser på som en potensiell trussel. Men så lenge kjæresten alltid kommer tilbake så har man heller ingen grunn til å bli så ekstremt sjalu som jeg har sett enkelte bli.
Så. Litt sjalusi betyr at du er utrolig glad i han/henne. Ekstrem sjalusi betyr at du ikke stoler på han/henne.